publicerad: 2015
köl
köl
substantiv
~en ~ar • längsgående, stabiliserande mittparti av fartygs botten
| Singular | |
|---|---|
| en köl | obestämd form |
| en köls | obestämd form genitiv |
| kölen | bestämd form |
| kölens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kölar | obestämd form |
| kölars | obestämd form genitiv |
| kölarna | bestämd form |
| kölarnas | bestämd form genitiv |


