publicerad: 2015
körkort
kör|kort
substantiv
~et; pl. ~ • för bil m.m.; äv. bildl.
| Singular | |
|---|---|
| ett körkort | obestämd form |
| ett körkorts | obestämd form genitiv |
| körkortet | bestämd form |
| körkortets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| körkort | obestämd form |
| körkorts | obestämd form genitiv |
| körkorten | bestämd form |
| körkortens | bestämd form genitiv |


