publicerad: 2015
körsla
körsla
substantiv
~n körslor • mest i pl.; körning, forsling
| Singular | |
|---|---|
| en körsla | obestämd form |
| en körslas | obestämd form genitiv |
| körslan | bestämd form |
| körslans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| körslor | obestämd form |
| körslors | obestämd form genitiv |
| körslorna | bestämd form |
| körslornas | bestämd form genitiv |


