publicerad: 2015
kaxighet
kax·ig·het
substantiv
~en ~er kaxig
| Singular | |
|---|---|
| en kaxighet | obestämd form |
| en kaxighets | obestämd form genitiv |
| kaxigheten | bestämd form |
| kaxighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kaxigheter | obestämd form |
| kaxigheters | obestämd form genitiv |
| kaxigheterna | bestämd form |
| kaxigheternas | bestämd form genitiv |


