publicerad: 2015
klientel
kli·ent·el
[‑e´l]
substantiv
~et; pl. ~ 1 kundkrets t.ex. hos advokat2 ⟨vard.⟩ grupp av utslagna personer
| Singular | |
|---|---|
| ett klientel | obestämd form |
| ett klientels | obestämd form genitiv |
| klientelet | bestämd form |
| klientelets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klientel | obestämd form |
| klientels | obestämd form genitiv |
| klientelen | bestämd form |
| klientelens | bestämd form genitiv |


