publicerad: 2015
kluvenhet
kluven·het
substantiv
~en • särsk. till kluven 2
| Singular | |
|---|---|
| en kluvenhet | obestämd form |
| en kluvenhets | obestämd form genitiv |
| kluvenheten | bestämd form |
| kluvenhetens | bestämd form genitiv |


