publicerad: 2015
koexistens
ko·ex·ist·ens
[‑en´s]
substantiv
~en • samtidig tillvaro, samexistens
| Singular | |
|---|---|
| en koexistens | obestämd form |
| en koexistens | obestämd form genitiv |
| koexistensen | bestämd form |
| koexistensens | bestämd form genitiv |


