publicerad: 2015
komplettering
kom·plett·er·ing
substantiv
~en ~ar komplettera
| Singular | |
|---|---|
| en komplettering | obestämd form |
| en kompletterings | obestämd form genitiv |
| kompletteringen | bestämd form |
| kompletteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kompletteringar | obestämd form |
| kompletteringars | obestämd form genitiv |
| kompletteringarna | bestämd form |
| kompletteringarnas | bestämd form genitiv |
SAOL
