publicerad: 2015
komposit
kom·pos·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • material som innehåller flera komponenter; spec. om ett tandfyllningsmaterial
| Singular | |
|---|---|
| en komposit | obestämd form |
| en komposits | obestämd form genitiv |
| kompositen | bestämd form |
| kompositens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kompositer | obestämd form |
| kompositers | obestämd form genitiv |
| kompositerna | bestämd form |
| kompositernas | bestämd form genitiv |


