publicerad: 2015
kråka
kråka
substantiv
~n kråkor • en fågel
| Singular | |
|---|---|
| en kråka | obestämd form |
| en kråkas | obestämd form genitiv |
| kråkan | bestämd form |
| kråkans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kråkor | obestämd form |
| kråkors | obestämd form genitiv |
| kråkorna | bestämd form |
| kråkornas | bestämd form genitiv |


