publicerad: 2015
kriticitet
krit·ic·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • tillstånd i kärnreaktor då kedjereaktion med konstant effekt upprätthålls
| Singular | |
|---|---|
| en kriticitet | obestämd form |
| en kriticitets | obestämd form genitiv |
| kriticiteten | bestämd form |
| kriticitetens | bestämd form genitiv |


