publicerad: 2015
kroppshålighet
kropps|hål·ig·het
substantiv
~en ~er • mest i pl. kropp 1 hålighet
| Singular | |
|---|---|
| en kroppshålighet | obestämd form |
| en kroppshålighets | obestämd form genitiv |
| kroppshåligheten | bestämd form |
| kroppshålighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kroppshåligheter | obestämd form |
| kroppshåligheters | obestämd form genitiv |
| kroppshåligheterna | bestämd form |
| kroppshåligheternas | bestämd form genitiv |


