publicerad: 2015
kunglighet
kung·lig·het
substantiv
~en ~er • äv. kunglig person
| Singular | |
|---|---|
| en kunglighet | obestämd form |
| en kunglighets | obestämd form genitiv |
| kungligheten | bestämd form |
| kunglighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kungligheter | obestämd form |
| kungligheters | obestämd form genitiv |
| kungligheterna | bestämd form |
| kungligheternas | bestämd form genitiv |


