publicerad: 2015
kustos
kust·os
[kus´t‑]
substantiv
~en ~er • ⟨finl.⟩ professor som övervakar disputation
| Singular | |
|---|---|
| en kustos | obestämd form |
| en kustos | obestämd form genitiv |
| kustosen | bestämd form |
| kustosens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kustoser | obestämd form |
| kustosers | obestämd form genitiv |
| kustoserna | bestämd form |
| kustosernas | bestämd form genitiv |


