publicerad: 2015
kyrkotonart
kyrko|ton·art
substantiv
~en ~er • en typ av tonart vid sidan av dur- och molltonarterna
| Singular | |
|---|---|
| en kyrkotonart | obestämd form |
| en kyrkotonarts | obestämd form genitiv |
| kyrkotonarten | bestämd form |
| kyrkotonartens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kyrkotonarter | obestämd form |
| kyrkotonarters | obestämd form genitiv |
| kyrkotonarterna | bestämd form |
| kyrkotonarternas | bestämd form genitiv |


