publicerad: 2015
likgiltighet
lik|gilt·ig·het
substantiv
~en ~er • till likgiltig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en likgiltighet | obestämd form |
| en likgiltighets | obestämd form genitiv |
| likgiltigheten | bestämd form |
| likgiltighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| likgiltigheter | obestämd form |
| likgiltigheters | obestämd form genitiv |
| likgiltigheterna | bestämd form |
| likgiltigheternas | bestämd form genitiv |


