publicerad: 2015
lokalitet
lok·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • plats, ställe; utrymme
| Singular | |
|---|---|
| en lokalitet | obestämd form |
| en lokalitets | obestämd form genitiv |
| lokaliteten | bestämd form |
| lokalitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| lokaliteter | obestämd form |
| lokaliteters | obestämd form genitiv |
| lokaliteterna | bestämd form |
| lokaliteternas | bestämd form genitiv |


