publicerad: 2015
mångkunnighet
mång|kunn·ig·het
substantiv
~en mångkunnig
| Singular | |
|---|---|
| en mångkunnighet | obestämd form |
| en mångkunnighets | obestämd form genitiv |
| mångkunnigheten | bestämd form |
| mångkunnighetens | bestämd form genitiv |


