publicerad: 2015
månsten
mån|sten
substantiv
~en ~ar • en ädelsten
Singular | |
---|---|
en månsten | obestämd form |
en månstens | obestämd form genitiv |
månstenen | bestämd form |
månstenens | bestämd form genitiv |
Plural | |
månstenar | obestämd form |
månstenars | obestämd form genitiv |
månstenarna | bestämd form |
månstenarnas | bestämd form genitiv |