publicerad: 2015
metodiker
met·od·ik·er
[‑o´d‑]
substantiv
~n; pl. ~ metod
| Singular | |
|---|---|
| en metodiker | obestämd form |
| en metodikers | obestämd form genitiv |
| metodikern | bestämd form |
| metodikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| metodiker | obestämd form |
| metodikers | obestämd form genitiv |
| metodikerna | bestämd form |
| metodikernas | bestämd form genitiv |


