publicerad: 2015
munsbit
muns|bit
substantiv
~en ~ar • äv. bildl. enkel uppgift; till 1bit
| Singular | |
|---|---|
| en munsbit | obestämd form |
| en munsbits | obestämd form genitiv |
| munsbiten | bestämd form |
| munsbitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| munsbitar | obestämd form |
| munsbitars | obestämd form genitiv |
| munsbitarna | bestämd form |
| munsbitarnas | bestämd form genitiv |


