publicerad: 2015
nabob
nabob
[nabå´b]
substantiv
~en ~er 1 ⟨åld.⟩ rik och praktlysten man2 indisk provinsståthållare i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| en nabob | obestämd form |
| en nabobs | obestämd form genitiv |
| naboben | bestämd form |
| nabobens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nabober | obestämd form |
| nabobers | obestämd form genitiv |
| naboberna | bestämd form |
| nabobernas | bestämd form genitiv |


