publicerad: 2015
narkosläkare
nark·os|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna narkos läkare
| Singular | |
|---|---|
| en narkosläkare | obestämd form |
| en narkosläkares | obestämd form genitiv |
| narkosläkaren | bestämd form |
| narkosläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| narkosläkare | obestämd form |
| narkosläkares | obestämd form genitiv |
| narkosläkarna | bestämd form |
| narkosläkarnas | bestämd form genitiv |


