publicerad: 2015
neutrum
neutr·um
[ne´utrum]
substantiv
neutret neutrer • t-genus som t.ex. för ordet hus
| Singular | |
|---|---|
| ett neutrum | obestämd form |
| ett neutrums | obestämd form genitiv |
| neutret | bestämd form |
| neutrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| neutrer | obestämd form |
| neutrers | obestämd form genitiv |
| neutrerna | bestämd form |
| neutrernas | bestämd form genitiv |


