publicerad: 2015
nomenklatur
nom·en·klat·ur
[‑u´r]
substantiv
~en ~er • systematisk term- el. namnförteckning
| Singular | |
|---|---|
| en nomenklatur | obestämd form |
| en nomenklaturs | obestämd form genitiv |
| nomenklaturen | bestämd form |
| nomenklaturens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nomenklaturer | obestämd form |
| nomenklaturers | obestämd form genitiv |
| nomenklaturerna | bestämd form |
| nomenklaturernas | bestämd form genitiv |


