publicerad: 2015
nymodighet
ny|mod·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨ibl. iron.⟩ nymodig
| Singular | |
|---|---|
| en nymodighet | obestämd form |
| en nymodighets | obestämd form genitiv |
| nymodigheten | bestämd form |
| nymodighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nymodigheter | obestämd form |
| nymodigheters | obestämd form genitiv |
| nymodigheterna | bestämd form |
| nymodigheternas | bestämd form genitiv |


