publicerad: 2015
obefintlighet
o|be·fint·lig·het
substantiv
~en obefintlig
| Singular | |
|---|---|
| en obefintlighet | obestämd form |
| en obefintlighets | obestämd form genitiv |
| obefintligheten | bestämd form |
| obefintlighetens | bestämd form genitiv |


