publicerad: 2015
obestämbarhet
o|be·stäm·bar·het
substantiv
~en obestämbar
| Singular | |
|---|---|
| en obestämbarhet | obestämd form |
| en obestämbarhets | obestämd form genitiv |
| obestämbarheten | bestämd form |
| obestämbarhetens | bestämd form genitiv |


