publicerad: 2015
obestämdhet
o|be·stämd·het
substantiv
~en obestämd
| Singular | |
|---|---|
| en obestämdhet | obestämd form |
| en obestämdhets | obestämd form genitiv |
| obestämdheten | bestämd form |
| obestämdhetens | bestämd form genitiv |


