publicerad: 2015
obotfärdighet
o|bot·färd·ig·het
substantiv
~en obotfärdig
| Singular | |
|---|---|
| en obotfärdighet | obestämd form |
| en obotfärdighets | obestämd form genitiv |
| obotfärdigheten | bestämd form |
| obotfärdighetens | bestämd form genitiv |


