publicerad: 2015
obscenitet
ob·scen·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er obscen
| Singular | |
|---|---|
| en obscenitet | obestämd form |
| en obscenitets | obestämd form genitiv |
| obsceniteten | bestämd form |
| obscenitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| obsceniteter | obestämd form |
| obsceniteters | obestämd form genitiv |
| obsceniteterna | bestämd form |
| obsceniteternas | bestämd form genitiv |


