publicerad: 2015
observandum
ob·serv·and·um
[‑an`d‑]
substantiv
~et; pl. ~ • omständighet el. faktum som bör uppmärksammas
| Singular | |
|---|---|
| ett observandum | obestämd form |
| ett observandums | obestämd form genitiv |
| observandumet | bestämd form |
| observandumets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| observandum | obestämd form |
| observandums | obestämd form genitiv |
| observandumen | bestämd form |
| observandumens | bestämd form genitiv |


