publicerad: 2015
observation
ob·serv·at·ion
substantiv
~en ~er • planmässig iakttagelse; uppsikt; avläsning av mätinstrument
| Singular | |
|---|---|
| en observation | obestämd form |
| en observations | obestämd form genitiv |
| observationen | bestämd form |
| observationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| observationer | obestämd form |
| observationers | obestämd form genitiv |
| observationerna | bestämd form |
| observationernas | bestämd form genitiv |


