publicerad: 2015
odräglighet
o|dräg·lig·het
substantiv
~en ~er odräglig
| Singular | |
|---|---|
| en odräglighet | obestämd form |
| en odräglighets | obestämd form genitiv |
| odrägligheten | bestämd form |
| odräglighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| odrägligheter | obestämd form |
| odrägligheters | obestämd form genitiv |
| odrägligheterna | bestämd form |
| odrägligheternas | bestämd form genitiv |


