publicerad: 2015
oemotståndlighet
o|e·mot·stånd·lig·het
substantiv
~en oemotståndlig
| Singular | |
|---|---|
| en oemotståndlighet | obestämd form |
| en oemotståndlighets | obestämd form genitiv |
| oemotståndligheten | bestämd form |
| oemotståndlighetens | bestämd form genitiv |


