publicerad: 2015
oförvitlighet
o|för·vit·lig·het
substantiv
~en oförvitlig
| Singular | |
|---|---|
| en oförvitlighet | obestämd form |
| en oförvitlighets | obestämd form genitiv |
| oförvitligheten | bestämd form |
| oförvitlighetens | bestämd form genitiv |


