publicerad: 2015
oflyt
o|flyt
substantiv
~et • ⟨vard.⟩ motgång, otur
| Singular | |
|---|---|
| ett oflyt | obestämd form |
| ett oflyts | obestämd form genitiv |
| oflytet | bestämd form |
| oflytets | bestämd form genitiv |


