publicerad: 2015
ohörbarhet
o|hör·bar·het
substantiv
~en ~er ohörbar
| Singular | |
|---|---|
| en ohörbarhet | obestämd form |
| en ohörbarhets | obestämd form genitiv |
| ohörbarheten | bestämd form |
| ohörbarhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ohörbarheter | obestämd form |
| ohörbarheters | obestämd form genitiv |
| ohörbarheterna | bestämd form |
| ohörbarheternas | bestämd form genitiv |


