publicerad: 2015
oppositionskandidat
op·pos·it·ions|kand·id·at
substantiv
~en ~er opposition 1 kandidat 1
| Singular | |
|---|---|
| en oppositionskandidat | obestämd form |
| en oppositionskandidats | obestämd form genitiv |
| oppositionskandidaten | bestämd form |
| oppositionskandidatens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oppositionskandidater | obestämd form |
| oppositionskandidaters | obestämd form genitiv |
| oppositionskandidaterna | bestämd form |
| oppositionskandidaternas | bestämd form genitiv |


