publicerad: 2015
ostbricka
ost|bricka
substantiv
~n ‑brickor • bricka med en uppsättning ostsorter och ofta kex m.m.
| Singular | |
|---|---|
| en ostbricka | obestämd form |
| en ostbrickas | obestämd form genitiv |
| ostbrickan | bestämd form |
| ostbrickans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ostbrickor | obestämd form |
| ostbrickors | obestämd form genitiv |
| ostbrickorna | bestämd form |
| ostbrickornas | bestämd form genitiv |


