publicerad: 2015
oundviklighet
o|und·vik·lig·het
substantiv
~en ~er oundviklig
| Singular | |
|---|---|
| en oundviklighet | obestämd form |
| en oundviklighets | obestämd form genitiv |
| oundvikligheten | bestämd form |
| oundviklighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oundvikligheter | obestämd form |
| oundvikligheters | obestämd form genitiv |
| oundvikligheterna | bestämd form |
| oundvikligheternas | bestämd form genitiv |


