publicerad: 2015
påseende
på|se·ende
substantiv
~t • vid närmare påseende; få ngt till påseende få pröva ngt en tid
| Singular | |
|---|---|
| ett påseende | obestämd form |
| ett påseendes | obestämd form genitiv |
| påseendet | bestämd form |
| påseendets | bestämd form genitiv |


