publicerad: 2015
palauer
palau·er
[palau´‑]
substantiv
~n; pl. ~ • mansperson från Palau
| Singular | |
|---|---|
| en palauer | obestämd form |
| en palauers | obestämd form genitiv |
| palauern | bestämd form |
| palauerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| palauer | obestämd form |
| palauers | obestämd form genitiv |
| palauerna | bestämd form |
| palauernas | bestämd form genitiv |


