publicerad: 2015
pantomim
panto·mim
[‑mi´m]
substantiv
~en ~er • skådespel med enbart miner och åtbörder
| Singular | |
|---|---|
| en pantomim | obestämd form |
| en pantomims | obestämd form genitiv |
| pantomimen | bestämd form |
| pantomimens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pantomimer | obestämd form |
| pantomimers | obestämd form genitiv |
| pantomimerna | bestämd form |
| pantomimernas | bestämd form genitiv |


