publicerad: 2015
perversitet
per·vers·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er pervers
| Singular | |
|---|---|
| en perversitet | obestämd form |
| en perversitets | obestämd form genitiv |
| perversiteten | bestämd form |
| perversitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| perversiteter | obestämd form |
| perversiteters | obestämd form genitiv |
| perversiteterna | bestämd form |
| perversiteternas | bestämd form genitiv |


