publicerad: 2015
plikt
plikt
substantiv
~en ~er 1 skyldighet2 bötesstraff; böter – Nästan alla sammansättn. med plikt- hör till plikt 1.
| Singular | |
|---|---|
| en plikt | obestämd form |
| en plikts | obestämd form genitiv |
| plikten | bestämd form |
| pliktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| plikter | obestämd form |
| plikters | obestämd form genitiv |
| plikterna | bestämd form |
| plikternas | bestämd form genitiv |


