publicerad: 2015
poängtering
poängt·er·ing
substantiv
~en ~ar poängtera
| Singular | |
|---|---|
| en poängtering | obestämd form |
| en poängterings | obestämd form genitiv |
| poängteringen | bestämd form |
| poängteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| poängteringar | obestämd form |
| poängteringars | obestämd form genitiv |
| poängteringarna | bestämd form |
| poängteringarnas | bestämd form genitiv |


