publicerad: 2015
prassel
prassel
[pras´el]
substantiv
prasslet • äv. bildl. otrohetsaffär; till prassla 1,2
| Singular | |
|---|---|
| ett prassel | obestämd form |
| ett prassels | obestämd form genitiv |
| prasslet | bestämd form |
| prasslets | bestämd form genitiv |


