publicerad: 2015
röntgenolog
röntg·eno·log
[‑lå´g]
substantiv
~en ~er röntgenologi
| Singular | |
|---|---|
| en röntgenolog | obestämd form |
| en röntgenologs | obestämd form genitiv |
| röntgenologen | bestämd form |
| röntgenologens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| röntgenologer | obestämd form |
| röntgenologers | obestämd form genitiv |
| röntgenologerna | bestämd form |
| röntgenologernas | bestämd form genitiv |


