publicerad: 2015
ramlare
raml·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ramlarna • vuxen hane av skogs- el. fälthare
| Singular | |
|---|---|
| en ramlare | obestämd form |
| en ramlares | obestämd form genitiv |
| ramlaren | bestämd form |
| ramlarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ramlare | obestämd form |
| ramlares | obestämd form genitiv |
| ramlarna | bestämd form |
| ramlarnas | bestämd form genitiv |


